RAPPORT

OSLOKOALISJONENS DELEGASJONSREISE TIL KINA

15. - 30 november 2002

av
Egil Lothe, Knut Espen Arnesen, og Koenraad Wellens

Intitusjoner som ble besøkt:

Beijing:
State Administration for Religious Affairs (SARA)
Dongye Miao (daoistisk tempel)
Guanghua Si (buddhistisk tempel)
Yong He Gong (tibetansk buddhistisk tempel)
Guangji Si (buddhistisk tempel)
Chinese Buddhist Association
Miaoying Si (buddhistisk kloster)
Baiyun Guan (taoistisk kloster / høyskole)
Chinese Daoist Association
Fayuan Si (buddhistisk kloster / høyskole)
Chinese Academy of Social Sciences
Huang Si (tibetansk buddhistisk kloster)
Tibetan Buddhism College

Hebei
Shijiazhuang: Hebei SARA,
Zhao fylke: Bailin Si (buddhistisk kloster)

Shanxi Wutaishan (buddhistisk hellig fjell):
Poshou Si (buddhistisk høyskole for nonner)
Pusa Ding (tibetansk buddhistisk kloster)
Xientong Si (buddhistisk kloster)
Dailuo Ding (buddhistisk kloster)
Guangren Si (tibetansk kloster)
m.fl.

Taiyuan:
Chongshan Si (buddhistisk kloster
Shanxi Buddhist Association

Tibet Lhasa:
Drepung Gompa (tibetansk kloster)
Sera Gompa (tibetansk kloster)
Potala Podrang (Dalai Lamas tidl. palass / kloster)
Jokhang (tibetansk tempel / kloster)
Tibet SARA
Tibet Buddhist Association
Norbulinka (Dalai Lamas tidl. sommerresidens)
Dølma Lhakhang (tibetansk tempel)

INNLEDNING

En delegasjon fra Oslokoalisjonen besøkte Kina første gang 21.03.00 - 01.04.00. I september i 2001 sto Oslokoalisjonen som vertskap til et gjenbesøk av ledere fra de fem anerkjente religionene sammen med
representanter for State Administration for Religious Affairs. Dialogen med Kina ble videreført i 2002 i form
av et delegasjonsbesøk i Kina fra Oslokoalisjonen 15.11.02 - 30.11.02.

Formål:
Målet for besøket var å videreutvikle dialogen med kinesiske myndigheter gjennom å:

1: utvikle kontakt med buddhistiske og daoistiske religiøse ledere og miljøer i Kina.

2: utvikle forståelsen av situasjonen for buddhismen (inkludert tibetansk buddhisme) og
daoismen i Kina mht til religionsfrihet.

3: utvikle dialogen om religionsfrihet med aktuelle personer og institusjoner i Kina relatert spesielt til disse religionene.

Grunnen til at målene for besøket er formulert på denne måten er forståelsen av at dialog handler om å bygge opp relasjoner der partene ikke bare har en intellektuell forståelse av hva saksfeltet handler om men også har holdning til saksfeltet og til dialogpartneren som stimulerer til en positiv respons. Kunnskap om og interesse for det spesifikt kinesiske i saksfeltet er derfor betydningsfullt i denne sammenhengen. Begrunnelsen for valget av de to religionene er forklart nedenfor.

Samarbeidspartner
På bakgrunn av den sentrale rolle Kinas politiske myndigheter har i forhold til de religiøse organisasjoner og institusjoner er statens religionsforvaltning: State Administration for Religious Affairs (SARA), en sentral dialogpartner. Dette understrekes av at SARA var vårt vertskap under besøket i Kina som la opp programmet ut ifra de ønsker Oslokoalisjonen hadde uttykt på forhånd og som var formidlet gjennom den norske ambassade i Beijing.

SARAs leder Ye Xiaowen taler på CBAs syvende nasjonale konferanse i Beijing i 2002

Under hele vårt besøk i Kina var vi ledsaget av representanter fra SARA sentralt så vel som fra det lokale SARA på forskjellige nivå. Dette gjaldt også under møtene delegasjonen hadde med representanter for templer og religiøse institusjoner. Dette kan vurderes positivt i den forstand at alle samtaler som foregikk innenfor denne rammen indirekte ble en dialog med SARA. Videre ga denne konteksten i noen tilfeller nyanser i utsagn fra religiøse lederne større betydning enn de ellers ville hatt, nettopp fordi utgangspunktet i Kina er at de religiøse lederne skal uttrykke det som er statens politikk på det religiøse området.

Serthar instituttet sommeren 2001

Programmet ble i hovedsak slik som Oslokoalisjonen hadde uttrykt ønske om. Det eneste større avvik var at SARA ikke ønsket å legge opp et besøk til det tibetanske buddhistiske instituttet i Serthar i Sichuan provinsen. Dette stedet har i løpet av 1990 tallet utviklet seg til å bli et av verdens største steder for buddhistiske studier med rundt 8000 munker og nonner som studerte buddhisme under ledelse av en tibetansk lama: Jigme Phuntsok. Det ble også nevnt av over 800 av disse var av han-nasjonalitet. Fra sommeren 2001 ble det rapportert i vestlige media at stedet ble gjenstand for en aksjon fra myndighetenes side som tok sikte på å redusere omfanget av stedet til ca. 1400 munker og nonner. Aksjonen varte hele høsten 2001 og vedvarer i den forstand at stedet holdes under kontinuerlig overvåkning for å begrense tilstrømmingen til stedet . Dette var ikke det eksemplet på tibetansk buddhisme som myndighetene først ønsket å vise frem til en utenlandsk delegasjon. Det var derfor SARA som foreslo at delegasjonen i stedet besøkte Lhasa i Tibet. På bakgrunn av erfaringene fra dette besøket vil vi nok si at dette ikke var en dårlig erstatning for vårt opprinnelige ønske. En noe overraskende utvikling i denne forbindelse var at førstesekretæren ved den politiske seksjon ved den norske ambassaden i Beijing ikke fikk innvilget innreisetillatelse til Tibet sammen med delegasjonen. Dette var selvsagt en skuffelse på bakgrunn av at han hadde spilt en sentral rolle i kontakten med myndigheten om delegasjonens besøk i Kina og at det var ønsket fra norsk side at han ble med under besøket i Tibet. Førstesekretæren deltok for øvrig i delegasjonens program under to av dagene i Beijing .

Buddhismen
Når det gjaldt vekten på buddhisme var denne begrunnet i ønsket om å ha et empirisk fokus for samtalene om religionsfrihet. Fokus på en religion gir etter vår oppfatning bedre muligheter til å fordype seg i de forskjellige sidene knyttet til religionsutøvelse i Kina. Inntrykket fra Oslokoalisjonens forrige besøk var at buddhismen synes å nyte godt av en betydelig grad av sympati og velvilje fra myndighetenes side samtidig som denne religionen i prinsippet er underlagt de generelle begrensninger som gjelder alle religioner i Kina. På denne måten kan samtaler om religionsfrihet som tar utgangspunkt i buddhismens situasjon få et fruktbart utgangspunkt. Det er også et poeng her at denne dialogen tar utgangspunkt i en bred forståelse av religionenes situasjon i Kina der en ikke bare leter etter svakheter men der er en også får med seg de positive sidene. I så måte tyder mye på at buddhismen er et godt utgangspunkt. Et annet moment er at den kinesiske buddhismen er en viktig inngangsport til den tibetanske buddhismen siden de er nært beslektede religionsformer. En viktig målsetting for en dialog om religionsfrihet med Kina er at den også skal omfatte situasjonen til tibetanerne i Kina. Akkurat på dette området ligger det spesielle utfordringer fordi noen problemstillinger har politiske dimensjoner. Problemene med å få aksept for Dalai Lamas religiøse rolle er et åpenbart eksempel på dette. Under delegasjonsbesøket ble det derfor fokusert på dette.

Konvensjonene
Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) med generelle kommentarer til § 18 og Barnekonvensjonen ble fremhevet i samtalene som utgangspunkt for mange av de spørsmålene delegasjonen reiste. Selv det kun er Barnekonvensjonen som er ratifisert, er begge konvensjonene signert av Kina. Spørsmål om for eksempel fangers rett til religionsutøvelse (som nevnes spesielt i kommentar til § 18 i SP) er derfor ikke helt uproblematiske for myndighetene. Forholdet til barns rett til religionsutøvelse blir også en utfordring for Kina på bakgrunn av konvensjonens bestemmelser på dette området.

Religiøse tilknytningspunkter
Et betydningsfullt moment i dialogen om religionsfrihet handler om å utvikle positive relasjonen til ens dialogpartnere. Den rent religiøse dimensjonen i dialogen fikk en plass ved at to av delegasjonenes norske medlemmer var buddhister og ved at det kinesiske vertskapet valgte en tolk til delegasjonen fra Chinese Buddhist Association som var utøvende buddhist. I den sammenhengen besøket fant sted bidrog dette til å styrke dialogen med de religiøse lederne og ble særlig åpenbart under besøket i Tibet. At to av delegasjonsmedlemmene snakket kinesisk og at en snakket noe tibetansk bidrog også til dette.

BUDDHISMEN I KINA

Studenter fra Bailin klosteret på pilgrimsreise på det hellige fjellet Wutaishan
sommeren 2002

Buddhismen betegner i Kina tre retninger; den kinesiske mahayana-buddhismen; den tibetanske vajrayana-buddhismen og thervada-buddhismen, den første finnes blant han-kineserene, den andre blant tibetanere, mongoler og andre minoritetsgrupper i de nordlige og vestlige delene av Kina (ca. syv millioner samlet), den tredje blant mindre minoritetsgrupper i Yunnan-provinsen (ca 1.5 millioner samlet). Når det gjelder oppslutningen om buddhismen i den han-kinesiske befolkningen er det vanskelig å tallfeste den fordi buddhismen kun har initiasjonsritualer for legfolk som ønsker å følge en mer intensiv religionsutøvelse. Variasjonene i anslagene over antallet buddhister i Kina avhenger like mye av forskjellene i hvordan en definerer "buddhist" som i forskjeller i hvordan en vurderer realitetene i folkets tro og praksis på det religiøse området. Anslag varierer fra 100 til 600 millioner.

Når det gjelder antallet templer/klostre og munker og nonner er tallene mer presise men ikke nødvendigvis dekkende. Presidenten for Chinese Buddhist Association ga de offisielle tallene: 5000 klostre og "mer enn" 40.000 munker og nonner blant han-kinesiske buddhister, 3000 klostre og 120.000 munker og nonner blant tibetanske buddhister, og 1000 klostre og 8000 munker blant theravada-buddhistene. At tallene kan være usikre ser en når munkene i Bailin klosteret, som må antas å være meget velinformerte på dette området, antyder 100.000 som et mer realistisk tall på han-kinesiske munker og nonner. Ellers kan det nevnes at de finnes over 40 høyskoler (colleges) for utdanning av munker og nonner i Kina og nærmere 40 buddhistiske tidsskrifter.

Abbed Jing Hui deler ut vitnemål til munker i Bailin klosteret sommeren 2000

De tre retningene av buddhismen i Kina er samlet i Chinese Buddhist Association (CBA) som ble grunnlagt i 1953 og som i likhet med de andre religionssamfunnene er knyttet nært opp til myndighetene styringsorganer for religion. Dette blir svært tydelig når for eksempel SARAs leder Ye Xiaowen var en av hovedtalerne under CBAs syvende nasjonale konferanse som fant sted høsten 2002.

BESØKET

Et viktig mål for besøket var å få en mest mulig realistisk forståelse av buddhismens situasjon i Kina i dag med vekt på relasjonen mellom religion og samfunnet / staten. Vi hadde derfor valgt å se på både utdanningsinstitusjoner innenfor han-kinesisk og tibetansk buddhisme slik som Fayuan Si og Huang Si i Beijing og Drepung og Sera i Lhasa så vel som pilegrimstempler slik en finner dem på Wutai fjellet i Shanxi provinsen, og templer for legfolk slik vi møtte dem i Beijing, Taiyuan og Lhasa.

Dongyue Miao og Miaoying Si
Vi begynte programmet i daoisttempelet Dongyue Miao i Beijing. Dongyue Miao er et av de store daoisttemplene i Beijing som har blitt støttet av keiserne i flere hundre år. På 1950 tallet ble templet overtatt av myndighetene og omgjort til annet bruk. Under kulturrevolusjonen ble også mange av statuene i tempelet ødelagt. For et par år siden ble templet restaurert av myndighetene og åpnet for publikum (som avkreves inngangspenger). Det er ikke gitt tilbake til det offisielle daoistiske trossamfunnet men forvaltes av Bureau of Cultural Relics (Wenwuju). Det interessante på denne bakgrunn var at dette var igjen et sted for religiøse aktiviteter i form av ofring av røkelse og individuell kult foran de forskjellige altrene med statuer av daoismens guder. Et særlig fenomen ved dette templet var brikker med ønsker som kunne kjøpes og henges opp i templet. Omfanget av dette tydet på at her dekket templet et betydelig behov.
Et tempel i samme kategori er det buddhistiske tempelet Miaoying Si som stammer fra Yuan dynastiet. Her har også myndighetene gått inn med betydelige investeringer og renovert tempelet og åpnet det for publikum. Det forvaltes av Bureau of Cultural Relics men igjen så vi at alterene var satt i stand til religiøs bruk med lys, blomster og røkelse og kneleputer. I dette templet var det også en buddhistisk bokbutikk.

Guanghua Si
Dette klosteret er sete for Beijing Buddhist Association (BBA) og et viktig sentrum for buddhismen i byen. Ca. 30 munker holdt til i dette klosteret. Ifølge abbed Yixue som tok imot oss sammen med Kong Xiangjun (generalsekretær i BBA) var det nå mellom 300.000 og 500.000 troende buddhister i Beijing. Over 50.000 av dem var tilknyttet dette klosteret. Guanghua Si har også et senter for buddhistiske studier der lekfolk får systematisk opplæring. I Beijing var det nå 11 klostre i religiøs bruk, syv drevet av BBA og fire drevet av CBA. Nå hadde imidlertid myndighetene i Beijing lovt å overlevere 10 klostre til BBA, deriblant det berømte Tienning Si. Abbed Yixue tilføyde også at på slutten av Qing dynastiet var det omkring 500 buddhistiske klostre i Beijing.

Hovedhallen i Guangji klosteret

Guangji Si
Dette klosteret er sete for China Buddhist Association (CBA). Da vi besøkte det var det på den buddhistiske fullmånedagen. Mange mennesker var kommet til templet og fylte opp gårdsplassene mellom tempelbygningen som var for små til å romme det store antallet fremmøte. Klosteret ga et sterkt inntrykk av å være et sted for bevisste troende som samlet seg i mindre grupper når de ikke deltok i den formelle tilbedelsen i klosteret. I noen tilfeller fikk dette preg av grupperinger rundt lekpredikanter. Utdeling av buddhistiske tekster førte umiddelbart at folk stilte seg i kø. Ute i gaten lå en buddhistisk bokbutikk som vi også besøkte.

Abbed Yi Chang under CBAs syvende nasjonale konferanse

Inne i klosteret arbeider omkring 100 ansatte i CBA. Vi møtte ledere for CBA under besøket i klosteret, deriblant den nyvalgte presidenten, abbed Yi Chang. Til stede under møtet var også Miao Hua, leder for utdanningsavdelingen og Zhang Min, leder for avdelingen for internasjonale saker. Etter en innledende presentasjon av buddhismen i Kina fikk vi anledning til å stille spørsmål og tok i den forbindelse bl.a. opp myndighetenes aksjon mot Serthar instituttet (se innledningen), spørsmålet om opplæring av legfolk og barn, tilstedeværelse i fengsler osv. Når det gjaldt Serthar instituttet gikk svarene ut på å forsvare myndighetenes handlemåte med å vise til at stedet var "dårlig ledet" og at "forholdene var blitt kaotiske" og at buddhister på samme måte som alle borgere måtte adlyde loven. Hensikten med å stille denne type spørsmål fra vår side var heller ikke å få nye opplysninger i denne saken (som vi ikke ventet å få) men å formidle den negative oppmerksomhet aksjoner som denne skaper i utlandet.

Baiyun Guan
Chinese Daoist Association (CDA) holder til i dette tempelet. Vi møtte Sun Tongchang, visegeneralsekretær for CDA. Kulturrevolusjonen var på mange måter år 0 for religionene i Kina og var et tema som kom opp i mange av samtalene vi hadde med religiøse ledere. Så også hos daoistene i Baiyun Guan som beskrev den gradvise utvidelsen av religiøs aktivitet som hadde foregått etter 1979. Situasjonen de beskriver er av økende tilslutning til daoismen og av økende selvtillit hos de troende: "The believers have no fears anymore".

Inngangspartiet til Baiyun Guan

Fayuan Si
Dette er et gammelt buddhistisk kloster, som med unntak av perioden 1966 - 1979, har fungert som et sted for buddhistisk religionsutøvelse. I 1956 ble det etablert en buddhistisk høyskole her som utdanner munker. Vi møtte Abbed Chuan Yin (høyskolens rektor) og Yao Changshou (leder for utdanningsavdelingen ved høyskolen). Høyskolen tar inn 60 nye studenter hvert år og har til sammen ca 160 studenter. Høyskolen har et samarbeid med Sri Lanka hvor det nå er 20 studenter. Abbeden nevnte også at legfolk får undervisning om buddhismen en gang i måneden. Han uttrykte stor optimisme når det gjaldt fremtiden for buddhismen i Kina.

Chinese Academy of Social Sciences (CASS)
Her møtte delegasjonen representanter fra Institute of World Religions: lederen for instituttet prof. Zhuo Xinping (kristendom), prof. Fang Guangchang (buddhisme), prof. Hajj Ibrahim Feng Jingyuan (moderne religion) og prof Kalsang Gyal (tibetansk buddhisme). Vi var opptatt av å få beskrevet dagens situasjon for religionene i Kina og især for buddhismen. Prof. Fang understreket at buddhismen vokser, at flere unge mennesker slutter seg til buddhismen og at flere mennesker med høy utdanning også blir buddhister. Den samme tendensen finner vi når det gjelder daoismen. Vi kom også inn på aktuelle saker som det tidligere nevnte Serthar instituttet og berørte mer almenne problemstillinger som spørsmålet om det er myndighetene eller de troende selv som skal vurdere hva som er tilstrekkelig med religiøse bygg for å dekke de troendes behov. Svarene vi fikk på det siste spørsmålet tyder på at noen har et stykke å gå før forståelsen for det sivile samfunns autonomi fullt ut til stede. Vårt generelle inntrykk er at instituttet har stor kunnskap om den religiøse situasjonen i Kina og at det er villig til å dele av denne kunnskapen til utenlandske besøkende. På denne bakgrunn var tiden som var avsatt til møtet meget knapp, spesielt fordi denne anledningen også måtte brukes til å presentere Oslokoalisjonens tilbud om gjesteopphold i Norge for en kinesisk religionsforsker.

Huang Si (Tibetan Buddhism College)
Klosteret er fra 1700-tallet og inneholder bl.a. en marmorpagode som ble bygd til minne om den 3. Panchen Lama som døde på dette stedet. Instituttet ble etablert etter initiativ av den 10. Panchen Lama i 1987. Instituttet har som formål å utdanne tibetanske tulkuer (tib.), såkalte "levende buddhaer" (kin. hofo) i buddhistisk filosofi så vel som i kinesisk språk og i kinesisk religionspolitikk. For tiden er 35 slike studenter ved instituttet mens omkring 70 personer er tilknyttet instituttet som forskere. Da vi besøkte stedet foregikk det for øvrig utbygging med sikte på å åpne klosteret, som nå kun ble brukt til undervisning, for besøkende utenfra. Vi fikk møte lederne for instituttet, direktøren var en kinesisk legmann, mens de andre var tibetanske og mongolske munker. Når det gjaldt situasjonen for den tibetanske buddhismen svarte de bekreftende på spørsmål fra vår side om den tibetanske buddhismen nå får tilslutning fra han-kinesere. Vi tok også opp spørsmål som den såkalte ateisme kampanjen i Tibet (som ingen ved instituttet kjente til) og forholdet til Dalai Lama. Vårt inntrykk her så vel som andre steder utenfor TAR var at holdningen til Dalai Lama var rimelig positiv selv om avvisningen av hans politiske rolle som "splittist" står ved lag.

Yong He Gong (Lamatempelet)
Et annet sted for tibetansk buddhisme i Beijing er Yong He Gong. Dette er det største buddhistiske klosteret i Beijing og tiholdssted for ca. 100 munker tilknyttet gelug retningen innenfor den tibetanske buddhisme. Klosteret inneholder også et museum for tibetansk buddhisme hvor det også henger bilder av den 14. Dalai Lama som for øvrig besøkte klosteret på 1950 tallet og gav undervisning her. Dette ga utgangspunkt for spørsmål om synet på Dalai Lamas rolle og utsiktene til at han igjen kunne besøke klosteret. Denne problemstillingen ble også videreført på møtet vi hadde med viseabbeden som var mongol fra Liaoning provinsen.

SARA Hebei, Shijiazhuang
Ved ankomsten til Shijiazhuang ble vi tatt imot av de lokale religionsmyndighetene (som her også har ansvaret for nasjonalitetsspørsmål). Vi ble presentert for en del statistiske opplysninger som bekrefter at buddhismen står nokså svakt i denne provinsen. Totalt var det 400 munker og nonner i provinsen, derav 100 med tilknytning til tibetansk buddhisme og omkring 300 buddhistiske klostre. Katolisismen står tradisjonelt forholdsvis sterkt her med offisielt 1.000.000 tilhengere. De øvrige religionene var oppgitt å være protestantisme (300.000), islam (570.000) samt buddhisme og daoisme. De to sistnevnte ble oppgitt å ha henholdsvis 3-400.000 og 10.000 troende med de vanlige forbehold om at det er vanskelig å beregne tallet på tilhengere av disse religionene. På bakgrunn av at provinsen har over 60 millioner innbyggere må nok spørsmålet om størrelsen på den reelle tilslutningen til de forskjellige religionene stå forholdsvis åpent. Vårt fremste grunn til å besøke Hebei var imidlertid å treffe den buddhistiske abbed Jing Hui og hans kloster Bailin Si utenfor Shijiazhuang. Han var også til stede under møtet med SARA og på middagen etterpå. Representantene for SARA uttrykte sin store respekt for abbeden som de også nevnte hadde blitt utpekt til en av "de ti gode mennesker i Hebei".

Buddhistisk hjelpearbeid - munker fra Bailin klosteret deler ut mat

Bailin Si
Her ble delegasjonen høytidelig mottatt av abbeden og rekker av munker som hadde tatt oppstilling langs inngangen. Klosteret har en gammel historie som strekker seg tilbake til det østlige Han dynastiet. Med unntak av en pagode var alle rester av klosteret forsvunnet på 1980 tallet da abbed Jing Hui kom til stedet (for øvrig etter invitasjon av kommunistpartiets "United Front Department"). Klosteret er i dag en blomstrende institusjon med rundt 130 munker som studerer ved høyskolen som ble etablert her i 1998 og som også deltar i meditasjon og andre religiøse aktiviteter .

Det nyeste byggeprosjektet er et enormt tempel med plass til flere tusen mennesker som ventes å kunne innvies i september 2003. Vi fikk overnatte i klosteret og deltok også i de religiøse aktivitetene i meditasjonshallen og i Buddha-hallen.

Vi hadde også et lengre møte med et par av munkene som snakket engelsk (uten tolk eller ledsager fra SARA) som ga et meget detaljert og nyansert bilde av buddhismens situasjon i Kina og relasjonene til samfunnet og myndighetene hvor de la spesielt vekt på konferansen om landets religionspolitikk som fant sted i desember 2001 hvor Kinas øverste politiske ledelse deltok. Munkene la vekt på at denne konferansen markerte en endring i retning av et mer positivt syn på religionens plass i samfunnet. Beskrivelsen av de generelle holdningsendringene som har funnet sted på dette området i Kina er åpenbart viktige for å forstå den faktiske situasjonen som buddhister og tilhengere av andre religioner befinner seg i. Betydningsfullt i denne sammenheng var det at president Jiang Zemin og hans kone nylig hadde besøkt klosteret.

President Jiang Zemin besøker Bailin klosteret høsten 2001

Jiang Zemins kone hilser på abbed Jing Hui i Bailin klosteret

Wutaishan, Shanxi
Her besøkte vi syv av de i alt 47 templene på dette stedet som er et av buddhismens fire hellige fjell i Kina. Stedet er et fjellmassiv med omkringliggende fjelltopper på over 3000 meters høyde mens templene ligger i dalene på omkring 2000 meters høyde. Om vinteren var det rundt 2000 munker og nonner på stedet (om sommeren flere). Wutaishan skiller seg fra de andre av buddhismen fjell i Kina ved at 8 av templene er tilknyttet den tibetanske buddhismen. Det holder til ca. 300 munker (gelug retningen) i disse templene. Omkring 100 av den er tibetanere, 100 mongoler og 100 han-kinesere som studerer den tibetanske buddhismen ved hjelp av tekster oversatt til kinesisk. De siste 20 årene er 10 nye templer blitt bygd her.

Fra Wutaishan

Pushou Si
Et av disse nye stedene er nonneklosteret Pushou som har en høyskole for nonner med rundt 360 elever. Dette stedet er for øvrig positivt omtalt i "Folkets Dagblad" og synes også å ha gode forbindelser til SARA sentralt. Vi besøkte dette klosteret og fikk også anledning til å stille spørsmål under et møte på Wutaishan med representanter for de forskjellige templene. Under dette møtet fikk vi også anledning til å ta opp spørsmålet om Dalai Lama, som flere ganger har gitt uttrykk for at han ønsker å besøke dette stedet som pilegrim, noe som åpenbart vil være viktig i en eventuell videre dialog mellom ham og de kinesiske myndighetene. Så langt vi kunne vurdere svarene fra de lokale religiøse lederne var holdningen klart positiv til å ta imot Dalai Lama som de også anså som sin religiøse leder. Denne holdningen ble også uttrykt av representanter for SARA i Shanxi under middagen vi hadde med dem i Taiyuan.

Chongshan Si, Taiyuan
Dette klosteret, som ble bygget under Ming dynastiet, ligger i industribyen Taiyuan som er hovedstaden i Shanxi. Klosteret har omkring 40 munker. Vi møtte abbeden, Gen Song, som også er leder for Shanxi Buddhist Association og er representert i ledelsen for CBA. I denne provinsen, med i overkant av 30 millioner, var det ifølge abbed Gen Song 400 templer og litt over 2000 munker og nonner, ikke medregnet Wutaishan. I Taiyuan by ble det oppgitt å være 36 buddhistiske templer.

Lhasa, Tibet

Delegasjonen dro, sammen med vår ledsager fra SARA og vår tolk fra CBA til Lhasa den 26.11.02 og oppholdt seg der til 29.11.02. Vi ble mottatt på flyplassen av representanter for SARA i Tibet (TAR) og kjørt til hotellet som lå i utkanten av Lhasa. Våre ledsagere valgte å hvile ut pga. høyden som kineserne har stor respekt for. Vi tok imidlertid en tur inn til sentrum til Jokhang tempelet og Barkhor gaten som omgir det. Her er det hele dagen et yrende folkeliv med pilegrimer fra alle kanter av Tibet. Ett av delegasjonsmedlemmene ble tiltalt av en munk på gaten som fortalte at han hadde forsøkte å flykte fra Tibet for litt over ett år siden men blitt arrestert og hadde sittet ni måneder i fengsel i Shigaze under svært dårlige forhold og som ga sterkt uttrykk for støtte til Dalai Lama. At vi ble snakket til på denne måten var noe som gjentok seg flere steder også der en minst forventet det.

Klostrene Drepung og Sera
Ved ankomsten til Drepung ble vi møtt av abbed Lobsang Wanchuk, leder for "Democratic Management Committee" (DMC). Vi besøkte forsamlingshallen hvor en stor del av klosterets 800 munker var samlet til morgenresitasjon. For øvrig var det en jevn strøm av pilegrimer i de forskjellige templene i klosteret. Drepung var før 1959 verdens største kloster med omkring 8000 munker. Av dagens 800 munker studerte 300 buddhistisk filosofi her mens 35 fulgte opplæring i tantra (esoterisk buddhisme). Møtet i klosterets gjesterom ble etter hvert som spørsmålene berørte religionspolitiske problemstillinger dominert av representantene fra de lokale religionsmyndighetene, noe som skilte seg fra det vi tidligere hadde erfart i Kina.

Besøket i Sera klosteret ble i hovedsak en omvisning som imidlertid ga inntrykk av et sted av stor betydning for lekfolk som klosteret over alt var fullt av. Antallet munker ble oppgitt til 575. I tillegg studerte 200 munker fra andre tibetanske områder her.

Jokhang tempelet
Her ble vi mottatt av munken Nyima Tsering som hadde ansvaret for å motta gjester. Han snakket engelsk ga en orientering om tempelets historie og nåværende situasjon. Jokhang er et meget viktig tempel som besøkes av pilegrimer fra hele det tibetanske kulturområdet. Det er også et kloster som i 1996 hadde 120 munker. Av forskjellige grunner var nå tallet redusert til 94.

Potala
Stedet illustrerer på en meget sterk måte spenningene i dagens Tibet. På den ene side en meget synlig kontroll i form av uniformerte vakter med militær eller politimessig bakgrunn, på den annen side er Potala fylt med køer av tibetanske pilegrimer som stadig fyller opp offerlampene med smør som de bringer med. Omkring 60 munker er på plass i Potala i de forskjellige templene. De bærer imidlertid ikke vanlig munketøy men sivile klær. Når vi snakket med enkelte av dem på tibetansk fortalte de at de kom fra forskjellige klostre i regionen. Vi tok opp spørsmålet om hvorfor munkene kledde seg slik uten av myndighetene ville innrømme at det lå noe pålegg om dette bak.

Møte med SARA TAR
SARA i Tibet Autonomous Region (TAR) kan her mer presist oversettes som Bureu of Nationalities and Religious Affairs. Her var abbed Lobsang Wangchuk fra Drepunkg gompa, Abbed Lobsang Chøpei fra Sera gompa og Nyima Tsering fra Lhasa Buddhist Association / Jokhang, til stede. Dessuten var div. representanter fra SARA i TAR til stede ledet av "Director of First Department of TAR SARA: Tubten (Tu Den). Samtalen, som varte i over to timer, foregikk i hovedsak med Tubten. Møtet ble på mange måter et av de mest substansielle under turen og berørte problemer som fangers rett til religionsutøvelse, skoleelevers forhold til religion, kampanjen for ateisme, statsansattes rett til religionsutøvelse, retten til å tro på Dalai Lamas valg av ny inkarnasjon av Panchen Lama med mer. Vi kom også inn på spesifikke spørsmål som rapportene fra amerikansk side om at inkarnasjonen av lamaen Pawo Rinpoche angivelig ikke får monastisk religiøs opplæring.

Tsuglag Mawe Dayang, Pawo Rinpoche

Spørsmålene var i varierende grad forventet av Thubten og svarene bar i variende grad preg av å være unnvikelser når det gjaldt forhold hvor lokal praksis vanskelig lar seg forene med konvensjonenes krav, for eksempel når det gjelder retten til religionsutøvelse i fengsler. Vi var fra vår side tilfreds med at vi rimelig tydelig hadde fått frem viktige problemstillinger og knyttet disse til de konvensjoner Kina må forholde seg til. Samtidig var tonen god under møtet og vi ble invitert til å komme tilbake for bl.a. å besøke Tsurpu-klosteret (som er sete for den 17. Karmapa som for et par år siden flyktet til India). Møtet ble også utgangspunkt for en diskusjon med SARAs representant fra Beijing som reserverte seg mot noen av utsagnene fra sine tibetanske kolleger.

GENERELLE INNTRYKK

Kinesisk buddhisme
Et gjennomgående inntrykk er at myndighetenes holdning til buddhismen har utviklet seg i positiv retning og at det generelle klimaet for buddhismen i samfunnet er vesentlig endret i positiv retning sammenlignet med situasjonen tidligere. Besøkene til de kinesiske politiske lederne i forskjellige buddhistiske klostre er et tegn på dette. De religiøse ledernes økende selvsikkerhet understreker også buddhismens endrede posisjon. Videre kan konferansen om religiøse spørsmål i desember 2001 ses på som et tegn på myndighetenes endrede holdning. Positiv omtale av buddhismen i media som Folkets Dagblad kan også tolkes i denne retning. I hvilken grad også andre religioner omfattes av disse endrede holdningene kan vanskelig besvares ut ifra vårt erfaringsgrunnlag fra denne reisen.

Når det gjelder prinsippene om at religion skal holdes utenfor samfunnsfunksjoner som ekteskapsinngåelse, fengselsvesen, utdanning og lignende står disse fortsatt fast, samtidig som man kan konstatere at det skjer en viss uthuling i praksis. Likeså fastholdes prinsippet om at religionene skal stå for en nasjonal og patriotisk holdning slik myndighetene definerer den.

Tibetansk buddhisme
Disse prinsippene innebærer at holdningen til buddhismen i Tibet og andre områder med en tibetansk befolkning, blir en annen enn i resten av Kina. At buddhismen tradisjonelt har hatt en langt mer sentral rolle i samfunnssystemene i disse områdene gjør i seg selv relasjonene mer problematiske. At myndighetenes relasjon til buddhismen her også handler om etniske relasjoner mellom han-kinesere på den en siden og tibetanere på den annen, skaper også spenninger. Konflikten med Dalai Lama og det eksil-tibetanske miljøet, som faktisk utfordrer selve legitimiteten til den kinesiske staten i disse områdene, bidrar også til å definere statens relasjon til buddhismen annerledes enn i forhold til den han-kinesiske buddhismen.

Myndighetenes utfordringer blir på denne bakgrunnen å sørge for at religionen har en underordnet og begrenset funksjon der den ikke får mulighet til å fungere til fordel for tibetanske politiske interesser,
spesielt ikke slik disse defineres av det tibetanske eksil-miljøet, og videre at religionen får begrenset sine samfunnsmessige funksjoner, for eksempel i forhold til utdanningssystemet, slik at statens ikke-religiøse karakter opprettholdes også på disse områdene.

Måten denne politikken gjennomføres på i dag innebærer at det skjer brudd på menneskerettighetene når det gjelder religionsfriheten slik den defineres i de aktuelle konvensjonene. Dette gjelder i første rekke graden av kontroll av religiøse institusjoner som også innebærer en uakseptabel grad av statlig innblanding i indre religiøse forhold slik som det for eksempel har skjedd i forbindelse med utvelgelsen av inkarnasjoner av lamaer som Panchen Lama. Det at munker og nonner, etter å ha sonet straffer for politiske forbrytelser, blir nektet å vende tilbake til sine klostre (ifølge myndighetene av klostrene selv), må også ses på som et eksempel på en slik uakseptabel statlig innblanding i indre religiøse forhold.

At staten propaganderer mot religionen (den tibetanske buddhismen) og for et ikke-religiøst livssyn slik som i den såkalte ateisme kampanjen som ble meldt i tibetanske offisielle media i 1998 (men som myndighetene nå benekter at har funnet sted) gjør at staten bryter prinsippet om ikke-diskriminering, spesielt når religiøs praksis hos lærere og statsansatte ifølge enkelte rapporter har blitt straffet med tap av pensjonsrettigheter og lignende (selv om myndighetene går langt i å benekte at dette har skjedd).

Manglende ytringsfrihet finnes i forhold til religiøs tro når enkeltpersoner og grupper nektes å gi uttrykk for hvilken av de to utpekte inkarnasjonene av Panchen Lama de tror på. I Lhasa fantes det for eksempel ikke bilder å få kjøpt av den inkarnasjon som er utpekt av Dalai Lama (vi påpekte for øvrig vår observasjon om at det heller ikke var mulig å få kjøpt bilder av den inkarnasjonen som er utpekt i Kina).
For øvrig må det sies ut ifra våre meget begrensede observasjoner at buddhismen synes å ha beholdt mye av sin tradisjonelt dominerende plass i tibetansk kultur og samfunnsliv. Strømmen av pilegrimer fra alle tibetanske områder er stor, i klostrene i og rundt Lhasa og på pilegrimsrutene i og utenfor byen. Det gjaldt også i Dalai Lamas tidligere residenser Potala og Norbulingka som fungerte som en slags templer med det noe underlige unntak at munkene som betjente disse stedene altså ikke var kledd som munker. (Religionens påvirkning blir for eksempel også synliggjort når guiden som viste oss rundt i Potala foran et alter kaster seg ned i tilbedelse!). Ellers konstaterte vi at vi i en tibetanskspråklig offentlig bokhandel kunne få kjøpt utgaver av viktige religiøse skrifter.

Pragmatisk sett kan en forstå mye av kontrollen og begrensningene i forhold til den tibetanske buddhismen som resultat av konflikten med Dalai Lama og det tibetanske eksilmiljøet. I den grad dialogen mellom Dalai Lama og de kinesiske myndighetene kan utvikles (slik at en form for forsoning kan fremstå som et mulig mål) kan en også se for seg forbedringer når det gjelder situasjonen for den tibetanske buddhismen. Samtidig må en også være åpen for det kan oppstå spenninger mellom religiøse og ikke-religiøse interesser knyttet til sekularisering i forbindelse med den moderniseringsprosessen tibetanerne i Kina står foran.

KONKLUSJONER

Besøket ble etter vår oppfatning fruktbart, bl.a. fordi det har gitt oss et betydelig materiale som kaster lys over især buddhismens plass i det kinesiske samfunnet i dag. Vi fikk god anledning til å møte representanter for SARA på forskjellige nivå og på denne måten utdype samtalen om religionenes plass i det kinesiske samfunnet. Formen på den dialogen vi hadde med myndigheter fungerte, så langt vi kunne se, tilfredsstillende for begge parter i og med at vi fikk anledning til å utdype viktige problemstillinger over tid og med referanse til en religion på en måte som gjorde at samtalene ikke fikk preg av "forhør". Vår antagelse om at myndighetene i utgangspunktet har et positivt forhold til buddhismen og at de i økende grad legger vekt på verdien av tradisjonell kinesisk kultur synes å ha blitt bekreftet av de erfaringene vi gjorde under besøket.

Et besøk som det Oslokoalisjonen gjorde i Kina i 2002 inngår selvsagt i en sammenheng der det er summen av kommunikasjon mellom Kina og andre land, i forskjellige former og på forskjelllige plan, som medvirker til de endringsprosesser som finner sted. Tempoet i mange av de endringer som finner sted i Kina (som også innebærer endringer i myndighetenes holdning til religion) gjør at dialog om tros- og livssynsfrihet kan fungere som bidrag til en utvikling i riktig retning bl.a. ved at den gi myndighetene anledninger til mer eller mindre uformelle drøftinger om aktuelle problemstillinger på dette området.
Vi vil derfor oppsummere våre anbefalinger når det gjelder Oslokoalisjonens videre dialog om religionsfrihet med Kina i følgende tre punkter:

• En videreføring av dialogen om religionsfrihet med religioner som buddhisme, daoisme og kinesisk folkereligion som bakteppe.
• En styrking av forbindelsen mellom denne dialogen og den dialogen som miljøer med MR ekspertise har i forhold til tilsvarende miljøer i Kina. Den interne diskusjon kinesiske myndigheter har når det gjelder en fremtidig ratifisering av Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter gjør denne utfordringen særlig viktig.
• En fortsatt dialog om religionsfrihet i Tibet i samarbeid med kinesiske religionsmyndigheter (SARA) og CBA sentralt og med utgangpunkt i dialog knyttet til buddhismen.

Oslokoalisjonen, Oslo 30.01.03

LITTERATUR
Crook, John: "The Revival of Buddhism in China, in "New Ch'an Forum No. 23 Winter 2000, Bristol 2000 .

Dean, Kenneth: Taoist Ritual and Popular Cults of Southeast China, Princeton University Press, Princeton 1993.

Goldstein, Melvyn C. og Kapstein, Matthew T.: Buddhism in Contemporary Tibet, University of California Press, Berkeley 1998

Human Rights Watch/Asia: China: State Control of Religion. New York, 1997.

MacInnis, Donald, E.: Religion in China Today: Policy and Practice. New York: Maryknoll, 1989.

Porter, Bill: Road to Heaven; Encounters with Chinese Hermits, San Francisco 1993

Prip-Møller, Johannes: Chinese Buddhist Monasteries, Hong Kong University Press, Hong Kong 1982.

Welch, Holmes: The Practice of Chinese Buddhism, 1900-1950, Harvard University Press, Cambridge Mass. 1967.

Welch, Holmes: The Buddhist Revival in China, Harvard University Press, Cambridge Mass. 1968.

Welch, Holmes: Buddhism under Mao, Harvard University Press, Cambridge Mass. 1972.

WEB-SIDER
Bailin klosterets hjemmeside (mest kinesisk): http://bailinsi.fjnet.com/

Denne hjemmesiden blir løpende oppdatert med buddhistiske nyheter fra Kina: http://www.fjnet.com/

En annen eldre hjemmeside er: http://www.buddhism.com.cn

Denne hjemmesiden inneholder informasjon om daoismen i Kina: http://www.taorestore.org/