”Timingen” kunne ikke være bedre. Knappe to måneder etter terrorhandlingene i USA møttes 25 av de største norske religions- og livssynssamfunnene for å forplikte seg til å arbeide for å styrke respekten for religions- og livssynsfrihet i Norge og utenfor vårt lands grenser.

Det var en meget spesiell seremoni der Oslo-erklæringen for religion og livssynsfrihet ble undertegnet. En rekke ambassadører og representanter for ulike tros- og livssynssamfunn var møtt fram og fikk høre fløytetoner og eggende trommeslag. I en prosesjon ledet av oslo-biskop Gunnar Stålsett kom undertegnende inn i salen.

I sin velkomst la Gunnar Stålsett vekt på at toleranse overfor andres tro og livssyn er viktigere enn noen gang etter terrorrangrepene mot USA 11. september.

- Avtalen er enestående. Jeg vet ikke om noe annet land i verden som har laget en forpliktende underskriftsavtale i forhold til tros- og livssynssamfunn, sa han.

Anne Sender fra Mosaisk Trossamfund holdt hovedtalen. Hun har deltatt i de aller fleste dialogprosjekt siden 1991 Hun var med på å legge premissene for og starte opp Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i 1996 og hun var en sentral nøkkelperson under Oslo-konferansen og var med i Oslokoalisjonens første styre.

I sin tale viste hun til religioners og livssyns dobbelthet. At de for enkeltmenneskene både kan bety krig, overgrep og undertrykking, men også gi styrke og glede.

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen trakk i sin tale trådene tilbake til høsten 1998 da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn var, sammen blant andre Mellomkirkelig Råd, vertskap for Oslo-konferansen. Fra hele verden kom en rekke religiøse ledere, humanister, akademikere og politikere med religions- og livssyn som sitt arbeidsfelt. Tema var religions- og livssynsfrihet slik dette er nedfelt i paragraf 18 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

En arbeidsgruppe utarbeidet Oslo-erklæringen om religions- og livssynsfrihet. Den ble enstemmig vedtatt. Utenriksdepartementet hadde en sentral rolle i arbeidet med Oslo-konferansen. Hilde Frafjord Johnsen uttrykte glede over å se at det faktisk hadde skjedd noe siden den gang.

- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har brukt av mye av sine knappe ressurser på dette arrangementet. Hvorfor?

Egil Lothe leder i Samarbeidsrådet svarer: - Vi er opptatt av likestilling mellom religioner og livssyn og da særlig i Norge. Men vi kan ikke isolere oss fra resten av verden. Likestilling mellom religioner og livssyn er et av Samarbeidsrådet tre hovedformål. En viktig del av vårt arbeid er å drive bevisstgjøring blant de forskjellige tros- og livssynssamfunn. Dette arbeidet har vært helt avgjørende for at vi har lykkes med et prosjekt som underskrivingsseremonien den 8. november.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet var vertskap for seremonien som ble holdt i Det Norske Vitenskaps-Akademi.

Disse organisasjonene skrev under på erklæringen: Albansk Islamsk Kultursenter, Alternativt Nettverk, Baha’i-samfunnet, De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge, Den evangelisk Lutherske Frikirke, Den norske kirke, Den thailandske buddhistforening, Det Islamske felleskap Bosnia og Hersegovina, Det Norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Det vietnamesiske buddhistsamfunn, Frelsesarmeen, Hellige Nikolai ortodokse menighet, Human-Etisk Forbund, Imam Bediuzzeman Camii, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Karma Tashi Ling,

Mosaisk Trossamfund, Oslo Katolske Bispedømme, Pinsebevegelsen i Norge, Sanatan Mandir Sabha, Sikh Center & Gurudwara Organization, Syvendedags Adventistsamfunnet. Den Norske Union, Vennenes Samfunn Kvekerne, World Islamic Mission.